torsdag, desember 4

Hva gir meg positiv energi?

Jeg kjenner ikke meg selv helt igjen om dagen. Jeg skal jo være så mye mer enn denne syke, litt bittre, utslitte jentekroppen. Jeg savner faktisk min egen rungende klukkende latter, det som glimter i øynene mine når jeg titter på meg selv i speilet, og den personen som løper rundt med et stort mål om å smitte alle andre med sin positive energi!!

Jeg kommer snart! Jeg lover! ;D ;D

Den siste uken har bare vært litt helvete.. mange ting som har skjedd som ikke har vært så hyggelige. Men allikevel er det ingen av disse tingene som er uoverkommelige, og jeg synes ting har løst seg ganske bra. Jeg har kanskje til og med vært flinkere nå enn tidligere til å se hva som også er best for MEG, og ikke bare klamre meg fast til det jeg skulle ønske var best!

Positiv energi kommer i hverfall ikke av seg selv. Men jeg er jo en relativt sterk personlighet, og hvis jeg bare kan bruke mine egenskaper til å snu og vende litt på ting til min fordel så tror jeg at jeg om bare et par dager skal være på god vei tilbake til gamle takter! (apropo takter, til lørdagen skal jeg danse swing, så sinnsykt.. åååååhhhh!!!!, nok om det) Jeg har i allefall begynt i dag. Jeg har gjort 2 gode gjerninger! Jeg har vært ute og handelt ny dressbukse til pappan min som skal på julebord i morra, jeg har også laget middag hjemme i råde!

Hjemmelagede Gjeddekaker med sweet-chilli remulade!

600-700 g gjeddefilet
1/2 dl matfløte
3 ss sweet chilli saus
2 ts salt
1/2 ts pepper
2 ss hakket gressløk
1/2 dl hakket vårløk
(alle ingrediensene kjøres i foodprosessor til det er en glatt farse)
Disse må selvfølgelig stekes i passe kakestykker!

Sweet chilli remulade:
4 ss majones
1 ss matfløte
1 ss sweet chilli saus
1 ss hakket vårløk
3 biter pariseragurk som finhakkes.
(Rør sammen alle ingrediensene, smak til med salt og pepper)

Gjeddekakene serveres med remuladen på ristede brødskiver. garnityr: ruccola, tomat og agurk!

Litt stolt! Fant det bare opp sånn på sparket. men det ble kjempegodt! :)

Nå sitter jeg med føttene i vannbad og bare koser meg. Jeg mottar bra musikk på MSN og har alt tilrettelagt for en fantastisk kveld med påfølgene boblebad hvor jeg skal kure det som kures kan! I morgen skal det trenes... gleder meg! Jeg har virkelig en god følelse innabords nå! Tror det blir en fantastisk helg! Wiiiii!

onsdag, desember 3

...mye å se frem til!

Jeg er blitt utsatt for ubrukelige varmegrader..de er i hvertfall det når de befinner seg inni kroppen min...
2 dagen med kraftig feber nå, og det gjør meg helt gal. Jeg blir helt handlingslammet, problemer med å tenke klart og generellt meget slapp... òg det er jo ikke helt meg... Jeg vil jo aller helst sprudle hele tiden. Løpe rundt og skape positiv energi rundt meg, det er jo det som er Elin, hopp og sprett og tjo og hei. Men, nei.. her er det skrallt nå. Godt jeg veit at det går over! Og da skal jeg jaggu ikke være syk på et år, minst! Er så mye å se frem til nå!

1. Gabrielle kommer hjem fra Mexico til onsdagen! <3 Det gleder jeg meg til det! Har ikke sett denne solstrålen siden august! wiii!

2. Jeg reiser til syden med søstrene mine 12.desember. Siden jeg flyttet ut i 19 års alderen har jeg dessverre ikke hatt så mye kontakt med familien min, og særlig ikke så mye kontakt med søstrene mine som jeg skulle ønske at jeg hadde. Gleder meg til å virkelig tilbringe tid med dem, de har jo blitt store jenter begge to nå, eller vi har blitt store jenter alle tre, så vi har sikkert mye å lære av hverandre nå siden vi i utgangspunktet er så forskjellige!

3. Julaften! Jeg er så heldig at jeg har en tradisjonsbundet familie og jeg har alltid hatt veldig gode minner rundt nettopp det med jul. Da er det kos i huset fra frokost av, med matlaging, pynting av juletre, tre nøtter til Askepott (den MÅ jeg se hver jul, hvis ikke blir det ikke jul) Sølvguttene som synger julen inn. Det er pinnekjøtt og ribbe på bordet, riskrem med mandel, og jaggu kommer ikke nissen også så vi får sjenket han =) Allikevel vil jeg sende mine tanker til de som ikke har like mye positivitet knyttet opp til julen som det jeg har. Ikke alle som er så heldige som meg. Noen har kanskje første julen uten noen de nettopp har mistet, noen har første julen med skilte foreldre. Og noen har bare ikke alt det positive "julete" rundt seg, savn av stemning og ingen ønsker om å feire disse dagene. Håper allikevel de får en fin høytid. Tenker på dere <3

4.Oj, Glemte nesten at jeg skulle spise den årlige julegrøten hos familien til Kaja klokka 13. på julaften. Det er en flott tradisjon det!

5. Romjulen! Tiden man bruker på å være sammen med de man er glad i. Jeg har ikke så mye familie på programmet da, men det er mange venner jeg skal ta igjen litt med! Mye kos men også mye festligheter!

Mye i vente, og snart er det ett nytt år også! Lurer på hva 2009 vil bringe jeg. 2008 har i hvertfall vært et år hvor jeg har utviklet meg noe helt enormt som menneske.. Jeg har en følelse av at det vil fortsette! Gleder meg til alle menneskene jeg skal møte jeg, alle utfordringene jeg skal gripe og alle sjansene jeg skal ta. Life is hard, men det er søren meg verdt det!

mandag, desember 1

Flop, One pair, stright, fold or all in?

Nå har jeg fått ut mye frustasjon nå. Jeg er glad jeg gjorde som jeg gjorde bare for å få ting ut av systemet. Det hjalp veldig å få klarhet i ting, ikke vente på hva som kom til å komme, og heller ikke gi noen anledning til å skjerme seg fra konfrontasjoner og ting som er vanskelig. Det gjør det bare mye verre for alle.

Uansett er det alltid godt å få klarhet i ting. Da vet man hva man har å forholde seg til, og man kan legge opp løypa deretter. Merker at energinivået ikke er på topp akkurat nå, noe som naturlignok skyldes at jeg ikke har sovet ordentlig siden torsdag, allikevel føler jeg at jeg kommer til å sove kjempegodt i natt og våkne til noe helt nytt i morra. Jeg orker ikke være nedstemt.. det vinner ingen på, aller minst meg selv!

Jeg spillte, jeg vant ikke dessverre, men jeg vil heller ikke si at jeg har tapt. Jeg fikk igjen innsatsen min. Tror kanskje jeg vil spille mer en gang.. men ikke med fullt så høy innsats. Lønner seg kanskje å høyne innsatsen utover i spillet istede for å gå "all in" på første hånd selv om de rundt bordet presser deg?

søndag, november 30

Melankoli i en realitet..



De siste dagene har tankene mine virkelig fått spunnet rundt mange ting. I mange forskjellige kategorier og sinnsstemninger. Jeg har reflekter en del rundt meg som person, hvordan jeg er, hvordan jeg var og hvordan jeg utvikler meg til stadighet.

Jeg var, eller har vært en person som i stor grad hadde liten tro på meg selv, men som allikevel innerst inne visst hele tiden at jeg er en person med egenskaper jeg er glad at jeg selv har. Min selvbevissthet har ikke kommet frem før i voksen alder, og særlig etter at jeg ble ”selvstendig” i januar i år.. ikke at jeg ikke var det før, men når man blir nødt til å stå totalt alene på egne ben så utvikler man seg på en helt annen måte…

Jeg har en jobb som krever vannvittig mye av meg, den tar mye av min tid, og mye av min energiske kapasitet, men jeg synes det er veldig gøy så jeg vil ikke klage over det uansett. Jeg har lært mer om meg selv det siste halve året en jeg mange andre på min alder og livssituasjon har.. det er en litt ensom jobb med mye prioriteringer og ansvar, samtidig som den er veldig sosial med masse mennesker jeg skal forholde meg til, til en hver tid. Noen ganger må jeg ta avgjørelser og gjøre ting som egentlig ”ikke er meg”, og som jeg ikke liker å gjøre, men jeg må gjøre det på grunn av min rolle, min stilling i et ”samfunn”. Sørge for ro og orden, få det beste ut av mennesker, støtte de og få de til å utfylle sine roller på en så god måte som mulig.. men hvem støtter meg? Hvem leder meg inn på de rette sporene når jeg er litt ”ute å kjører”? Ingen.

Ingen som stiller krav til meg og mitt arbeid, annet enn at jeg tror de fleste krever at jeg gjør mitt beste. Men hva er mitt beste? Er det beste jeg kan være den empatiske lederen som veileder og i stor grad tilpasser krav til mennesker innenfor det jeg gjetter er deres kapasitet. Er det beste jeg kan være en motiverende leder som gir så mye av seg selv at det gir andre dårlig samvittighet om de ikke støtter seg oppom mitt arbeid og mine tenkemåter? Er jeg best dersom jeg blir strengere og klarere på mine krav og forventninger? Stille krav er jeg dårlig på, fremme ønsker er derimot mer min stil? Burde jeg forandre på den.. vil det utvikle meg? Egentlig så tror jeg ikke det. Jeg vil helt sikkert få med meg noen. Noen som tåler press, presterer bra under press og kanskje til og med er best under press, men da tenker jeg på dem jeg mister.. de som ikke vil fungere under et slikt press og som i stede for da å gjøre litt heller gjør ingenting.. det er litt skummelt for da mister man mangfoldet.. mener jeg.

Nok om mine lederegenskaper. Jeg er også et menneske som ikke alltid har en trang til å være leder. Noen ganger ønsker jeg heller å være avledet.. vekk fra det normale, det rammebefestede og storslåtte. Bare være en person men følelser, temperament, sorger og gleder.. Jeg er helt klart en person med emosjonelle relasjoner til så mye. Men jeg er også en person som kan ha vanskeligheter med å slippe mennesker helt innpå meg. På overflaten vil jeg tro at mange tenker på meg som en aktiv og sprudlende person, men masse energi som tilsynelatende gir masse av seg selv. Men hvem kjenner meg egentlig? Hvem kan se på meg og si at.. Elin, har du det egentlig bra? Og ikke minst hvem kjenner meg så godt at jeg faktisk ærlig kan fortelle at.. nei, vet du hva.. egentlig så har jeg det ikke så bra akkurat nå? Hvilke mennesker kjenner man, og hvilke mennesker kjenner man virkelig godt? Ofte tror man at man kjenner noen, men så viser det seg allikevel at man tar feil.

Tenke er bra… lenge siden jeg faktisk har gitt meg selv tid til virkelig å tenke.. eller, det er noen ting jeg har tenkt mer på enn andre i det siste, allikevel er det kanskje ikke gjennomtenkt. Jeg føler i hvert fall det nå, for hadde ting vært tenkt godt nok igjennom hadde man også tatt med risikoene av enkelte beslutninger. Eller? Man tenker at, hmm.. jeg kunne tenkt meg en tur på fjellet, du ser om hytta er ledig og du har fri og om du har noen å reise med, men du legger også inn risikoen for at noe kan dukke opp.. for eksempel kjempedårlig vær som vil gjøre bilturen så uutholdelig lang og til og med litt farlig at man utsetter turen eller avlyser. Hva om man gjorde slik med alt man tenker? Hva om man avlyser alt som har en risiko? Man kommer seg sikkert trygt gjennom livet, men jeg vil også tro at man får et mindre innholdsrikt liv. Den som alltid forsikrer seg om at ting helt sikkert er bra før man utfører de eller kjøper de eller benytter seg av dem, vil aldri oppleve å bli positivt overrasket. De blir for så vidt aldri skuffet heller, men skuffelse går over og er ofte verdt risikoen.

Jeg kan ikke unngå å dra denne i perspektivet av å gi av seg selv til andre. Man tenker jo alltids igjennom det på forhånd, for hva er vel mer dyrebart enn seg selv, og hva kan du gi mer enn deg selv? Det ligger en stor risiko i akkurat det. Det å være sårbar vil jeg, uten å ha noen statistikker på, påstå at er den skumleste følelsen noen kan ha. Uansett om du er sviktet, eller følelsesmessig såret. Aldri føler du deg så liten som når du er såret.. Selv om jeg selv blir tilsynelatende stor og sterk for omverdenen, så er ikke alt slik som det ser ut til. Alle er da menneskelige, alle har behov for å lage seg et skjold, om det er å gå i forsvar eller være på defensiven så er det begge en måte å beskytte seg selv på. Det å bli såret er nettopp den risikoen du kan løpe på når du gir av deg selv til en annen person. Allikevel kan nettopp det å gi av seg selv gi så utrolig mye tilbake.

Tenk som mye man hadde mistet dersom man aldri gav av seg selv i vennskaplige for ikke å snakke om romantiske eller lidenskaplige relasjoner. Hvor mye går man ikke glipp av da? Jeg vet.. fordi jeg heldigvis blir fortalt av noen at jeg er godt likt og til om med av noen få vært elsket. Det å vite det, selv om jeg også vet at det kan gå over, er så eksistensielt viktig for meg. Jeg eier ingen tvil om hva jeg hadde valgt mellom 10 romantiske/lidenskaplige relasjoner med påfølgende brudd som medfører følelsen av å bli såret eller 100 mellommenneskelige relasjoner hvor alt var fint hele tiden uten store utslag i verken gleder eller sorger hadde jeg med stor sikkerhet valgt det første. Ønsker selvfølgelig å ha begge deler for det mellommenneskelige er også viktig å ha rundt seg…

Poenget mitt er bare at jeg synes ikke alt bør være så gjennomtenkt hele tiden. Jeg tør å satse på ting som ikke er helt sikkert uten å frykte konsekvensene. Du taper mer dersom du aldri får oppleve de virkelig store gledene…. Du vil aldri bli skadet dersom du polstrer deg helt for å forebygge det, men du vinner heller aldri i lotto dersom du aldri satser noe.. Noen ganger må man bare… hvis man ønsker det riktignok.. Det er ikke gitt at du vinner selv om du spiller.. sjansene bare er der, i motsetning til hvis du feiger ut!

tirsdag, november 18

Alle...

Da var det tirsdag da brått! Onsdag i morgen og så er det jaggu snart helg! Satser hardt på førsteplass på quizen i morgen også, skal pugge litt senere! Dagene flyr avgårde i et tempo jeg synes er tilnærmet lik svinaktig fort! (minner meg på at jeg har kjørt alt for lite bil i 50 km i 80 sonen i det siste)... ((jo, ok.. så har jeg kanskje det allikevel, men ikke fordi jeg med vilje har forsøkt å likne en gammel mann med hatt, men fordi jeg rett og slett ikke har byttet til vinterdekk enda.. håper bare ikke det kommer til å snø med det første!))

Ny arbeidsuke og 2. arbeidsdag.. siden jeg jobbet til klokka 19.30 i går sto jeg ikke opp før 10 i dag med god samvittighet. Er såååå vanskelig å løsrive seg fra det varme og komfortable til fordel for kald bil, kjøretur og jobbing. Men jeg eier i hvertfall litt selvbeherskelse merker jeg... ellers hadde jeg ligget i senga enda...Skal nevnes at jeg har vært uhyre flink i det siste da. I går fikk jeg unna en hel evighet med sakspapirer pluss at jeg blåste opp 100 ballonger (!) i godt selskap med Stranger og Ole.. en studentleders oppgaver er helt klart varierende.

Så film i går sammen med Martin, da René måtte være flink å gjøre ferdig oppgaven sin.. så The Departed, en veldig bra film synes nå jeg, liker litt action... Har nesten glemt hvor godt jeg egentlig liker det å se på film.. Blitt så skjelden det siste året, men det er helt klart en ting jeg kan tenke meg å benytte fritiden til innimellom fremover.. Jobben kjører overkill på kapasiteten i hjernen så da er det bra med en aktivitet du bare kan fore inn gjennom øyekanalene.

und so weiter...Siden jeg har oppdaget en ny verden av musikk den siste tiden, (takk René) så skal akkurat denne teksten få plass i bloggen min. Rett og slett fordi jeg synes at den er fantastisk fin! :)

doesn't anybody know how to walk anymore?
doesn't anybody know what a radio is for ?
doesn't anybody wear their hair down low ?
doesn't anybody know? doesn't anybody know?

doesn't anybody hate it when the street light.. turns red?
doesn't anybody want five more minutes in bed ?
doesn't anybody, doesnt anybody have a letter to send ?
doesn't anybody wish to have just one more friend ?

cause eveybody wants, and everybody needs
everybody asks for one more piece
everybody wants to hear someone say please
cause everybody takes, and everybody steals
everybody cries when something feels
everybody's looking for the drug that heals

doesn't anybody wanna take another shot at me ?
and go ahead the gun is loaded and the bullets are for free
doesn't anybody spray perfume to cover up a smell ?
doesn't anybody know where I go to get some air?

cause everybody wants, and verybody needs, everybody begs for self esteem
why don't you get your mind out of the past
and everybody takes and everybody steals,
everybody's been kicked by other heels
please raise your hands up in the air..

yeah..why don't you raise your hands up in the air
why don't you raise your hands up in the air

cause everybody wants...

doesn't anybody know how to walk anymore?
doesn't anybody know what a radio is for ?
doesn't anybody wear their hair down low ?
doesn't anybody know? doesnt anybody know?

cause everybody wants...

-Stabilo-

Nå er forresten Øystein her på kontoret og besøker Catharina og meg! Trevlig!

onsdag, november 12

Vakrest...

Ja, denne sangen er kanskje den vakreste sangen jeg vet om. Kan lytte til den gjentakende ganger uten å bli det minste lei. Å kunne dra til det steder bare vi vet om... Ingen gladsang kanskje, men det spiller ingen rolle - fordi den gjør MEG glad. Jeg assossierer den med positive ting og passer meg perfekt slik jeg føler meg om dagen. Glad... veldig glad egentlig, lykkelig .. men litt sliten..

Min søster, Christine, og jeg har sittet ved pianoet på Bekken og sunget og spilt denne sangen i alle mulige varianter.. best er vel den litt følelsesladde jazz-versjonen .. uansett.. vakker sang

Somewhere only we know
I walked across an empty land
I knew the pathway like the back of my hand
I felt the earth beneath my feet
Sat by the river and it made me complete

Oh simple thing where have you gone
I'm getting old and I need something to rely on
So tell me when you're gonna let me in
I'm getting tired and I need somewhere to begin

I came across a fallen tree
I felt the branches of it looking at me
Is this the place we used to love?
Is this the place that I've been dreaming of?

Oh simple thing where have you gone
I'm getting old and I need something to rely on
So tell me when you're gonna let me in
I'm getting tired and I need somewhere to begin

So if you have a minute why don't we go
Talk about it somewhere only we know?
This could be the end of everything
So why don't we go
Somewhere only we know?
Somewhere only we know?

Oh simple thing where have you gone
I'm getting old and I need something to rely on
So tell me when you're gonna let me in
I'm getting tired and I need somewhere to begin

So if you have a minute why don't we go
Talk about it somewhere only we know?
This could be the end of everything
So why don't we go
So why don't we go

This could be the end of everything
So why don't we go
Somewhere only we know?
Somewhere only we know?
Somewhere only we know?

-Keane-

tirsdag, november 11

Dagens diskant fra høstmørket...

Sol
hele dagen... bak skyene
titter...
titter frem for å minne om at den fortsatt er der

Glede
hele dagen... i alt..
lurer...
skal den glede meg eller deg?

Mørkt...
hele dagen... nesten...
grått...
gråtoner overalt.. mørkegrå, lysegrå...

Vilje
hele dagen... uansett..
viljen
til å ville noe.. bak skyene, i alt, nesten, uansett..


-Elin-

mandag, november 3

Ha ha

Seriesølvet gikk i går til Fredrikstad! Det måtte feires! Endte med skuddvekslingsliknende episode på Sellebakk.... Trur jeg dævvær! :D

torsdag, oktober 30

Tingenes tilstand på ti minutter


Effektiviteten er til å ta og føle på om dagen synes jeg. Det går så unna at jeg nærmest må dra opp håndbrekket i hverdagsbilen for å være sikker på at jeg får med meg alt jeg skal. Men spennende er det, klager ikke på det! Den siste uka har inneholdt så mangt:


-har blitt lurt på et utested i Riga.. utvannet brennevin er feigt!

-turbulent flytur tilbake fra Riga, min første tur med flytoget, buss istede for tog fra Oslo S for så å bli fraktet komfortabelt hjem fra Moss i bil! =)

- har forstått hvorfor de gamle bilistene med hatt kjører så sakte som de gjør, det er jo så utrolig morsomt å provosere i trafikken!

- har ryddet leiligheten min. Strengt talt på tide..(klapp på skuldern)

- både vært flink på jobb og på den sosiale fronten.

- endelig fått sett How I Met Your Mother

-...også sett skrekkfilm for første gang i mitt.. hva skal jeg kalle det.. voksne liv :P

- Opplevd at FFK har sikret sølvet. HURRA!

- Deltatt på et quizlag med 14 deltakere..

-kommet på sisteplass på quizen. (henger sammen med overstående punkt da "de inkluderende" fikk 16 minuspoeng på grunn av overtall av deltakere)

- Funnet ut at Jaf's serverer en spesialhamburger. Nemlig hamburger alà Biff-tartar.. Tydeligvis meningen at burgere skal være rosa inni nå til dags.


Egentlig masse mer som har skjedd også men har ikke tid til å skrive alt, skal nemlig på heksefest! Bra uke må jeg si =) ... fortsettelse følger...håper jeg!


tirsdag, oktober 28

overstadig...

Life works in mysterious ways! Fra pur mørke til lysest sommerdag på bare et få timer. Heeeelt fantastisk. At hverdager er så personavhengige er nesten skremmende. Man kan rive av seg håret i frustrasjon over ting som ikke fungere som det skal, tross meget godt grunnarbeid.

Dermed er det så underlig vidunderlig når det stikker frem håp.. på samme måte som hestehoven baner seg vei gjennom en sprekk i asfalten for å nå solen, merker jeg at jeg blir helt uovervinnerlig i min egen kamp for å faktisk gjøre en forskjell! Jeg gliser.. mangler ord.. ynker litt og nærmest gråter. Men det er av begeistring og iver! Jeg er så GLAD!

Skjelden har jeg vært nær ved å bli frelst.. men i dag tok jeg meg selv i sende en takk til oven.. Ting går bra.. ting går veldig bra, og det er deilig!!! Takk til alle som bidrar til å gjøre min hverdag til en glede! Jeg bobler.. så hold meg fast.. før jeg fordamper... !

fredag, oktober 24

Toe Jam

Dette er den sykeste, råeste, flaueste og mest kreative musikkvideoen jeg har sett noen gang tror jeg....




Og for en tekst...

Kulinarisk reisebrev fra Riga.



Nå nærmer Rigaturen seg slutten.


På denne reisen har jeg lært at det ikke bare er drinkene som brenner!




Det å være på tur med fellesadministrasjonen ved Høgskolen i Øsfold har vært en gledelig opplevelse! Det har jo vært et faglig opplegg hver dag her nede, men ikke overdrevent mye heldigvis!




Riga har mye å by på. Jeg nevner i fleng, øl, øl, øl, vin, drinker, shots for ikke å glemme Riga-balsam. (sistnevnte vil jeg ikke på noen måte engang anbefale min værste fiende, for det smaker urimelig vondt!) Forsåvidt så er det sikkert mange andre flotte ting å oppleve i byen, men det begrenser seg da jeg stadig ble fanget i mengden av statlig høgskoleansatte som beveget seg fra pub til pub som en flokk sauer! Klager ikke jeg, men konkluderer heller med at jeg blir nødt til å reise hit en gang til.




Og neste gang er det 2 ting som skal gjennoppleves. Det er Mad house og La Boheme (må ikke forveksles med det lugubre utesteder i Fredrikstad som spesialiserer seg i drinken jägermeister)


Mad House var et sted proppet av bra musikk og enda bedre drinker.. Balkans beste Mojito, og brennende shotter i tre lag. La Bohem må være Rigas beste resturant.




Utskuddet av saueflokken som trosset flertallet og ble igjen i Riga en dag til dro ditt i kveld for å spise.. Angrer IKKE! Tror om mulig at dette er det beste måltidet jeg har hatt siden min egen komfirmasjon. Ikke byens billigste, men for 450 kr så fikk jeg suppe til forrett, den beste biffen jeg noen gang har smakt og en brennende cremè brule til dessert, 3 glass vin og en kaffe. Maken til kulinarisk opplevelse. Biffen var så mør og saftig og god at den smeltet i munnen, en fullkommen opplevelse for en som er stor tilhenger av kjøttretter.. og den creme bruleen.... ååååhhh.. hvor skal jeg begynne.. Den gav meg en sånn nytelse at stønnet jeg gav fra meg etter første smakebit nesten fellte IT's driftansvarlig av stolen.. Smaksopplevelsen var praktisk talt erotisk. Ren nytelse! (hvis man skal sammenlikne det med noe!) i tillegg var en flambert.. så alt i alt kan dette konkluderes som en brennhet opplevelse!




Til alle som reiser til Riga, denne resturanten må oppleves!




torsdag, oktober 23

Ikke drikk ting som brenner!


Det burde i grunn alle mennesker med litt sunn fornuft skjønne... I hvertfall ikke når denne drikken som befinner seg i et solid shot-glass har 3 forskjellige lag. hvor det øverste er som overskriften sier: antent og brennende! Men jeg drakk det jeg... Jeg drakk det faktisk så fort at jeg ikke husker hvordan det smakte. Og før jeg var i bånn hadde sugerøret tatt fyr.. så mest sannsynlig har jeg fått prøvd meg som flammesluker i samme slengen! Ære så ille nøye a? Morsom kveld var det i allefall!

Nå skal det lunsjes... kanskje vi får pære-smør i dag også? Hvem vet!
Lunsj var buljong med agurkstrimler, tortellini -(overkokte sådan), og gelatin med litt fromage!

tirsdag, oktober 21

Drypp, drypp... Alt det gode kommer ovenfra!


Å, hør! Det regner i dag (også!). Ikke bare litt regn, men masse deilig kjølig, kaldt regn. Jeg liker regn jeg!

Søstra mi klassifiserte meg som overdrevent positivt da jeg fortalte ho det i sommer. Men hvorfor klage over noe du ikke kan gjøre noe med allikevel? Jeg mener, det slutter jo ikke å regne hvis du bare sutrer.. mest sansynlig så vil regnværet virke ekstra drøyende hvis du går rundt og venter på at det skal gå over.

Jeg velger å glede meg over regnet. Lyden regnet lager når det pisker på ruter og tak, lyden av sildrende vann er ganske koselig og ganske avslappende. En god unnskyldning for å kose seg litt innendørs med pledd, varm te og levende lys. Husker du hvor gøy det var å leke og plaske i vanndammer da du var liten? Det gjør jeg! Var faktisk ganske flink til sprute ned de andre barna. Kanskje vannet var på min side. Det er i hvertfall ikke farlig å bli blaut, det er jo ikke så ofte man går ute når det regner, så regnvått hår og en regnvåt kropp er en skjeldenhet man kanskje burde sette mer pris på. Dagens moral: Tenk på alle de som bor der det ikke regner og må grave hull i jorda etter vann. Jeg sier som metodisten sa, alt det gode kommer ovenfra!

mandag, oktober 20

Noe som brått kunne vært et fuktig innlegg..

Lenge siden nå! Tildels fordi jeg ikke har hatt tid, og fordi jeg ikke har hatt noe jeg føler at jeg har måtte formidle, og sist men ikke minst, fordi jeg ikke har nettdekning hjemme i leilighetne min. Trodde jeg....

Det viser seg nå allikevel at jeg har tilgang til internett et sted i leiligheten.. og det er i dusjen..
Så nå sitter jeg da her i dusjen og blogger.. Senarioet kunne vært meget hyggeligere dersom det hadde utspinnet seg et annet sted, her sitter jeg nemlig i et hjørne meg 3 store puter og et glass rødvin og lovpriser varmekablene i gulvet mens jeg prøver mitt ytterste for å henge med på verdenweben.. Mangler bare noen i armkroken og et stearinslys så hadde stemningen vært toppet totalt!

Om jeg hadde sett meg selv så hadde jeg antagelig dødd av latter.. så til alle dere andre.. be my guest!

onsdag, september 10

piip..piip..piip...


Jeg føler meg litt uttafor i dag.


For andre natt på rad har jeg ikke fått sove. Søvnmangelen skyldes en lystig gjeng med mus som har party i kjøkkenskapet mitt og nachspiel i søppelbøtta..


Jeg har ingen ting i mot mus så lenge jeg slipper å se dem, ta på dem og aller mest høre dem.. at noe så smått kan lage så ENORMT med lyd har jeg vanskelig for å fatte. De har tydeligvis ingen museskikk og synes det er helt greit å hyle til inne i en tom popcorn klokken 04.17 på morningen. Jeg hater å være slem mot dyr, men disse måtte kastes ut, og det øyeblikkelig... jeg tok mot til meg, lukket øynene og lukket opp kjøkkenskapet der søppelbøtta stod, sparket borti den for å se om det var noe som skvatt ut, og til slutt tok jeg tak i bøtta og løp ut gjennom utgangsdøra med den. Bort med seg...! Mulig naboene mine lurte litt når de gikk forbi i morgentimene i dag, men det bryr jeg meg pent lite om.. fikk i hvertfall 2 timer søvn!


....men nå gruer jeg meg til i natt, dumme musa har sikkert funnet veien inn igjen dersom den noen gang ble med ut.!


kanskje jeg må reise på quiz i dag og finne meg en kjekk kar jeg kan spørre;

- kan jeg sove hos deg i natt?


...eller kanskje bare dra til med sjekkereplikken; jeg har mus i hybelen min.. vil du ha med en i din?!?!?!


...HA ha ha!

mandag, september 1

Stedsans, uten prioriteringsevne?


I hvilken retning raser livet avgårde akkurat nå? Man kan ikke få til alt man vil her i verden. Man må skaffe seg det selv, tigge om det, legge til rette for det eller fortjene og få ting som en vil. Allikevel så er det på generell basis greit at en ikke får alt, bare det er variasjon i de tingene en mottar.


Livet mitt består mildt sagt av variasjon per dags dato. Dagene som tilsynelatende er like er det langt i mellom, om dem overhode finnes, og utfordringene mine står i kø. Progresjon er stikkordet, det skjer noe hele tiden og det er digg.. Det eneste som står stille i hverdagen er fremdriften i boken jeg leser, en episk middelalderroman på 1101 sider, som ironisk nok heter ”i all evighet” . Den siste uke har jeg ikke fått lest mer enn 50 sider på grunn av det så i aller høyeste grad allsidige programmet mitt.


Uken startet med at jeg mandag morgen hadde en 3 timers kjøretur til jobben. Natten hadde jeg tilbrakt på Gjøvik, der jeg hadde brukt mine storesøsteregenskaper på en søster i kjærlighetssorg. Lite viste jeg om hva denne uken skulle bringe med seg av finurligheter på dette tidspunkt. Men dette skulle vise seg å bli en uke jeg vil huske. Nevner i fleng: jeg har svømt min første 1000m i svømmebasseng, jeg kjente lukten av seier på studentquizen (ble 2. plass), jeg er en jævel til å stable stoler, blitt småbetatt, hvitvin er herlig på en torsdag, jeg har fått en blå fot etter å ha blitt tråkket på av en sau (JA, dyret), lært en ny drikkelek, drukket champagne på øver lande, blitt gruset i en kroketturnering, vært på gjestelista til Botcca, arrangert barnebursdag, fått plass i kulturnemda til NBU, deltatt på hattefest, vært på nachspiel til klokken 06.15 om morningen og på jobb 10.15 samme morgen, møtt kremen ;), lekt nødt eller sannhet i 3 timer i strekk og fått testet ut mine og andres grenser (grenser som etter all sannsynlighet ble lagt igjen under middagsbordet på Kongens Brygge), opprettet en egen mappe blant mine bilder som heter ”konfidensielt nachspiel”, planlagt et 50års lag, og funnet opp et fantastisk prosjekt som heter ”gidder du a?”


Allikevel sitter jeg her en søndagskveld og snoker rundt på facebook og innser at jeg er høyst fortvilet over at jeg ikke våknet opp med grønne kaninører og ”joker”-sminke over hele meg i dag tidlig. Jeg er ikke en utvekslingsstudent på interrail gjennom Europa, som akkurat nå befinner seg i Roma og jeg har ikke hatt vett på å bruke ett år av livet mitt på folkehøgskole. Jeg kunne gjort alle disse tingene, men da hadde det gått på bekostning av noe annet. Så at man ikke kan få alt stemmer atter en gang og jeg liker det ikke…


Skjelven av selvinnsikt trekker jeg følgende konklusjon over min egen tilstand.: - jeg er en evig søker av alt som er gøy, jeg lider av lakenskrekk og har lagt igjen hemningene på House.


… jeg reiser til United States og kloner meg jeg, tror jeg!

torsdag, mai 22

Markedsføing. Artig ja!

Studentparlamentet ved Høgskolen i Østfold var ute og viste litt muskler i dag for å passe på at ikke hele administrasjonen tar sommerferie helt enda!

Vår lenge planlagte Markedsføringsaksjon ble endelig gjennomført i dag under Ledermøtet på Remmen. I forkant har vi jobbet med denne diskusjonssaken i en ad-hoc gruppe og laget rammene for aksjonen og forberedt diverse materiale. Timingen kunne ikke vært bedre! Vi fikk overlevert vårt budskap til til Studiedirektør Beth Linde i form av en t-sjorte med våre krav, samt en vakker innrammet plakat med 3 punkter vi synes er viktig i forhold til Høgskolen i Østfolds kamp for søkerene!

· Markedsføringsarbeidet må være en samlet innsats for hele høgskolen og de som får jobben med markedsføringen må ha gode rammevilkår.

· Studenter som har markedsføring som fag skal innlemmes i arbeidet / deler av arbeidet.


· Markedsføring av høgskolen må henvende seg både til potensielle studenter og overfor de som allerede er studenter her – gjør noe for at studentene skal være stolte av høgskolen sin!

Beth virket positivt overrasket over vårt lille stunt. Hun påpekte at HiØ kun bruker 1% av budsjettet på markedsføring og antydet for resten av ledermøtet at en måtte gå inn for å øke denne posten. Det liker vi å høre!



Deltagere under aksjonen var Catharina, Saqib og meg. Good Job!

mandag, mai 19

Begynner jeg å bli gammel?

Nei, veit du hva! Jeg er da fortsatt pur ung. Bare 22 og et halvt og 2 mnd akkurat i dag...

Men det er helt tydelig at alderen begynner å hente meg igjen, i følge en bekjent av meg.



"Begynner å dra på åra ja.. Du er jo gammel.. Hehe, Jeg er jo ung og har fremtiden for mine føtter;)"



Dette kommer fra en person som befinner seg i sitt 21. leveår. Jeg må da konstatere at jeg er bare 22(og et halv og 2 mnd akkurat i dag). Svaret jeg får da er:



"Ok, da er du ikke så gammel som jeg trodde da."



Som du trodde... i hellskåtan trudde du da? (Jeg må finne meg et speil og konstatere at jeg ser ut som JEG trodde, uten rynker, grå hår og missfargede tenner. Ingen åreknuter, synlige blodårer på hendene og om jeg må si det selv så har jeg heller ikke hengepupper slik de som er gamle pleier å ha.)

Som du TRODDE?? Jeg måtte jo spørre. Hvor gammel trodde du egentlig jeg var da?



"Man skal ikke si alderen til en dame vettu.."



DAME. Dust. Jeg er ikke dame. Som Britney Spears sa det i sin sang: "Im not a girl, not yet a woman" Kjenner meg igjen der. Jeg veit jammen ikke hvilken tittulering jeg foretrekker. Det må da i tilfelle bli frøken. Frøken Johannessen. Ja, liker det definitivt bedre enn den DAMEN der.



Men jeg er jo ikke gammel da. Jeg har jo knapt startet på min 2. femtedel av 100 år. Jeg har levd lenge nok til å ha opplevd mye, men lite nok til å skulle oppleve ufattelig mye mer. Det er en bra tanke!



Så til deg, du som brakte meg opp i dette eksistensielle spørsmålet. Du burde ikke si noen ting. Du har ikke en gang fylt 21 år og har ikke nok livserfaring til å kunne uttale deg! ;)



Gammel? Jeg?

Nei, langt derifra. Jeg fyller meg selv med alder og erfaring fra dag èn til nå. Fortid og fremtid. Hverken mer eller mindre. Er du eldre enn deg selv kanskje?

torsdag, mai 15

Rim for frustrerte Kvinnfolk

Med knekk i beina og ryggsekk skulle jenta ut å rote seg vekk
Ho var ikke veik, men ganske ven, ja rett og slett formelig pen.
På landevei for hun med mot og vett, og stien hun fulgte var ganske lett
Med lukten av lykke de siste mil endte hun opp med et glisende smil
Da hun etter en stund havnet i vannet med en dritlekker kar fra ”litt ut på landet”
Karen smilte tilbake og sa, jeg elsker deg beibi, det er deg jeg vil ha!
Dessverre var dette hans siste kvekk, for jenta reagerte med vanntro og skrekk
Å binde seg fast til kuer og fjøs ble alt for meget for slik en tøs



Hun slang på seg sekken og vandret videre, og kom sent om kveld til Øystre Slidre
Rakfisk og Bever stod på menyn, og resten av festen den havnet på byen
Under discokula blank og fin stod mannen hun tenkte at ”han skal bli min”
Hun tok første steget og kvinnet seg opp og gjorde seg klar for litt mannekropp
-Vi tar en ”kjapp en” i min bil! -Æru gæærn? , sa mannen - Jeg er homofil!
Skuffet og brisen vendte jenta nesen mot en annen mann, nei hun var ikke kresen
Er du singel, er du streit og har du jobb? Ja, svarte mannen og frøet var sådd
Følelser blomstret opp rett på stedet og alle som var der de kunne se det
Hun trodde på dette, fakta fa’n, til mannen var utro og hun dro på dan
Mannfolk er pyton og slett ikke lett, min mor sa det alltid og hun hadde rett
En krøsser ikke dritten om dassen står. Da er det bedre å leve under dårlige kår



Hun fortsatte jakten og satt seg på post og snart fikk hun skuddhold, hun var ikke lost
De flørtet og tullet over sms, interessen dalte, han vakke no tess
Men brått ble livet en annen dans, han stod der tilfeldig og han hette Hans
Hans og jenta ble frue og frans, lidenskapen vokste uten stans
Denne historien ender her, den er kort og liten og kanskje litt sær
Men budskapet er her sterkt og veldig. Ekte kjærlighet er ganske tilfeldig

onsdag, mai 14

Lavendelstredet here I come



Da er det klart. Jeg skal bo i en by. Ikke hvilken som helst by, men Halden by. Det er jo nesten EU. Tanken er skremmende. Jeg kommer fra og med 1.juli til å bli utsatt for fenomener jeg aldri har måttet ta hensyn til før. Jeg nevner i fleng:trafikkerte veier, brostein, morgenrush(veit egentlig ikke om det finnes i Halden, men best å forbrede seg mentalt), gangavstand til utepils og NABOER.




Jeg runder snart 23 år, og jeg har aldri før hatt naboer i hele mitt liv. Nå kommer det til å bo fremmede mennesker 50 cm unna meg i nabohybelen. Scary. De har innsyn gjennom vinduene til stua/kjøkken, soverommet og tro det eller ei, badet. Skal jeg på noen måte kunne lure naboene mine til å tro at jeg ikke er tilstede i leiligheten må jeg gjemme meg på kottet. Men folk har overlevd med naboer før, så jeg skal vel klare det jeg også. Dessuten har jeg verdens kuleste "Marilyn, Elvis, Brandon, Rita og Audrey gardiner" som jeg kan trekke for hvis det skulle bli for intenst.




Er jo bonus med sentral beliggenhet også da, ingen taxi-regninger på 2000kr når jeg skal hjem fra byen. Utepilsen er kun et steinkast unna. Jeg bor helt alene og kan gjøre hva jeg vil. Mange tenker sikkert automatisk at det burde følge en "med hvem jeg vil" etter den. Og det er sant det også. Til opplysning så skal jeg bo i hybel nr 1, så eventuelle besøkende slipper å traske fyllesyke gjennom hele bofelleskapet tidlig på morgenkvisten. Jeg slipper også å kjøre møkka-E6 hver dag fra Råde til Halden, og det i seg selv er verdt alle naboer i hele verden om dagen. Lei? JA!




Oj, holdt på å glemme noe! Nå har jeg en reel unnskyldning for å reise på IKEA å shoppe nyttige og unyttige ting... Hipp hurra.




Jeg har stor tro på at dette skal bli en fantastisk løsning for meg som om dagen er holdt fange i Rådes dype skoger. Jeg skal nyte den siste mnd på Bekken med fuglekvitter, ingen naboer og privat brygge før jeg skal lære meg å begrense meg med alle mine ting på 40 kvm. Mulig jeg kommer til å kle på meg inni kottet i frykt av at noen skal se meg i undertøyet.. men går vel over det også.

tirsdag, mai 13

Dekk


Helårsdekk, vinterdekk, piggdekk og sommerdekk. Jeg kjører rundt på nr 2, selv om jeg strengt talt burde skiftet til alternativ nr 4 for lenge siden. I disse dager vil dette tilsi at jeg begår et brudd på regelverket og forurenser den allmenne tilværelsen mer enn nødvendig. (Beklager!) Men det er virkelig et ork å bytte dekker... Det er ufyselig å gjøre det når det regner, for da blir man blaut. Og å skifte dekker i strålende solskinn er for meg bortkasting av tid som kunne vært brukt på f.eks lese til eksamen (på en strand i vansjø). Hva skjedde med mellomtingværet? Jo, det var i dag det. Men da jobbet jeg JO!


Men utspekulert som jeg er, i hvertfall innimellom, så har jeg kommet frem til opptil flere unnskyldninger jeg kan bruke dersom onkel politi skulle stoppe meg og avsløre mitt grove missbruk av pigg på tørr asfalt.


1. Jeg skal i konfirmasjon til helga og skal kjøre over fjellet.

2. Jeg skal på hytta på Beitostølen til 17. mai.

3. Hæ, kjører
jeg på piggdekk? Kjærsten min sa han hadde bytta dem
han?!

4. Jeg er
blakk student og får stipend den 15. Da er det første jeg skal
gjøre å kjøpe
nye dekk.



Disse setningene er altså innøvd med uttale og troverdighet. Og kjørende rundt i min bil sitter jeg, meget fornøyd med meg selv, og tenker at her kan det da aldri i verden falle noen bot ned i mitt fang. Jeg som allerede har ladet unnskyldninger i min verbale hagle.


Alltid beredt blir jeg vinket inn på busslommen ved Tunetekknikkærn onsdag 7 mai av en skapning i uniform. Dette viser seg raskt å være tante politi. Sjarmeringtrikset legges raskt vekk, og byttes ut med en seriøs og alvorlig mine, som igjen raskt ertattes av febrilsk leting og kaldsvetting når forespørsel om vongkort og sertifikat foreligger. Begge deler er noe senere mottatt av polititante som starter en rask inspeksjon av bilen. Shit! Seriøs og alvorlig mine tas på igjen i det hun returnerer mot mitt nedsenkede vindu.
-Skal du ut å reise? spør hun.

Glimrende tenker jeg. Unnskyldning nr 2 kunne aldri falt mer naturlig.

- JA, jeg skal faktisk til hytta på Beitostølen i helga. Det er dèrfor jeg kjører med piggdekk. (Ekstra seriøs uttale og trykk på siste ordet.)

Tante politi ser spørrende på meg for så å titte ned på mine dekker og bekrefter utsagnet mitt.

- Det var ikke det jeg siktet til. Sa hun og pekte så smilende mot mitt baksete.

De som kjenner meg vet at jeg kan ha en tendens til å bo i bilen min og vet hva det innebærer. For de som ikke kjenner meg så var mitt baksete som vanlig fylt med 2 bagger + diverse andre ting en trenger for å overleve. Slik som tøfler, hårføner og en pakke med knekkebrød.


Gratulerer Elin. Du har skutt verbal bom og må løpe strafferunder på Lene V resten av måneden for å dekke boten.


Jeg fikk ikke bot da, heldigvis,men slapp unna med skrekken.