Stedsans, uten prioriteringsevne?

I hvilken retning raser livet avgårde akkurat nå? Man kan ikke få til alt man vil her i verden. Man må skaffe seg det selv, tigge om det, legge til rette for det eller fortjene og få ting som en vil. Allikevel så er det på generell basis greit at en ikke får alt, bare det er variasjon i de tingene en mottar.

Livet mitt består mildt sagt av variasjon per dags dato. Dagene som tilsynelatende er like er det langt i mellom, om dem overhode finnes, og utfordringene mine står i kø. Progresjon er stikkordet, det skjer noe hele tiden og det er digg.. Det eneste som står stille i hverdagen er fremdriften i boken jeg leser, en episk middelalderroman på 1101 sider, som ironisk nok heter ”i all evighet” . Den siste uke har jeg ikke fått lest mer enn 50 sider på grunn av det så i aller høyeste grad allsidige programmet mitt.

Uken startet med at jeg mandag morgen hadde en 3 timers kjøretur til jobben. Natten hadde jeg tilbrakt på Gjøvik, der jeg hadde brukt mine storesøsteregenskaper på en søster i kjærlighetssorg. Lite viste jeg om hva denne uken skulle bringe med seg av finurligheter på dette tidspunkt. Men dette skulle vise seg å bli en uke jeg vil huske. Nevner i fleng: jeg har svømt min første 1000m i svømmebasseng, jeg kjente lukten av seier på studentquizen (ble 2. plass), jeg er en jævel til å stable stoler, blitt småbetatt, hvitvin er herlig på en torsdag, jeg har fått en blå fot etter å ha blitt tråkket på av en sau (JA, dyret), lært en ny drikkelek, drukket champagne på øver lande, blitt gruset i en kroketturnering, vært på gjestelista til Botcca, arrangert barnebursdag, fått plass i kulturnemda til NBU, deltatt på hattefest, vært på nachspiel til klokken 06.15 om morningen og på jobb 10.15 samme morgen, møtt kremen ;), lekt nødt eller sannhet i 3 timer i strekk og fått testet ut mine og andres grenser (grenser som etter all sannsynlighet ble lagt igjen under middagsbordet på Kongens Brygge), opprettet en egen mappe blant mine bilder som heter ”konfidensielt nachspiel”, planlagt et 50års lag, og funnet opp et fantastisk prosjekt som heter ”gidder du a?”

Allikevel sitter jeg her en søndagskveld og snoker rundt på facebook og innser at jeg er høyst fortvilet over at jeg ikke våknet opp med grønne kaninører og ”joker”-sminke over hele meg i dag tidlig. Jeg er ikke en utvekslingsstudent på interrail gjennom Europa, som akkurat nå befinner seg i Roma og jeg har ikke hatt vett på å bruke ett år av livet mitt på folkehøgskole. Jeg kunne gjort alle disse tingene, men da hadde det gått på bekostning av noe annet. Så at man ikke kan få alt stemmer atter en gang og jeg liker det ikke…

Skjelven av selvinnsikt trekker jeg følgende konklusjon over min egen tilstand.: - jeg er en evig søker av alt som er gøy, jeg lider av lakenskrekk og har lagt igjen hemningene på House.

… jeg reiser til United States og kloner meg jeg, tror jeg!