Jeg er akkurat så u-hipp at jeg har latt valentins-dagen gått hus og forbi uten å vie dem et spor oppmerksomhet. Jeg har faktisk vært såppas uromantisk at jeg har brukt dagen til å betale regninger og lese markedsføring. Startet riktignok dagen med å få 1 og så 2 og til slutt 3 herlige smask av kjæresten. Men det får være grenser for hvor langt man skal strekke seg for å være romantisk, så jeg ba han pent lukke døren og være så snill å ikke bråke så fælt. Jeg hadde jo tross alt ikke tenkt til å stå opp klokka 4 på morran!
Valentine dagen har etter dette kun bestått i studering og jobbing. Det er riktignok tydeligvis noen som bryr seg om denne dagen. Jeg har hatt damer innom butikken som har kjøpt gaver til gubbene, og noen vimsete mannfolk som har handlet smykker og gavekort til sine kjære. Smykker er i og for seg kos. Jeg hadde ikke kasta de tilbake på Fred og kalt han idiot dersom det var jeg som pakket opp. Men gavekort a gett? Er man ikke mer romantisk og gjennomtenkt enn at en kjøper gavekort, må jeg si at jeg hadde blitt litt skuffa. Kanskje jeg er sær og storforlangene, men da ville jeg heller få en gave en annen dag hvor en annen faktisk har lagt litt omtanke bak det hele. Oj, den var skikkelig Elin, det hadde hu blitt glad for. Eller, den kunne jeg tenkt meg å sett på jenta mi. Jeg synes ho er ditt eller datt pga det eller noe annet.
Kjæresten min står innbitt fast på at han ikke er noen romantiker. Men det er forsåvidt realt. Da trenger jeg i hvertfall ikke ha noen forhåninger. Men så tror jeg også at han ikke skjønner hva det vil si å være romantisk. Kanskje jeg ikke er så storforlangende allikevel. Han er antakelig i hvertfall den snilleste og mest omtenksomme jeg vet om. Han pakker dyna godt rundt meg når han selv står opp for å reise på jobb gry-tidlig om morgenen. Han ringer og vekker meg hver dag for å passe på at jeg kommer meg opp og avgårde til hvaenn ærend jeg har. Det er han som drar til seg et håndkle og passer på å tørke meg skikkelig etter at jeg har dusja sånn at jeg ikke skal bli kald og bli syk. Han er nok flinkerer til å vise meg hvor glad han er i meg istede for å si det. men ord er bare ord, handling er virkelig. <3
Jeg er uforskamma lykkelig.
... og veldig heldig!
