tirsdag, mai 13

Dekk


Helårsdekk, vinterdekk, piggdekk og sommerdekk. Jeg kjører rundt på nr 2, selv om jeg strengt talt burde skiftet til alternativ nr 4 for lenge siden. I disse dager vil dette tilsi at jeg begår et brudd på regelverket og forurenser den allmenne tilværelsen mer enn nødvendig. (Beklager!) Men det er virkelig et ork å bytte dekker... Det er ufyselig å gjøre det når det regner, for da blir man blaut. Og å skifte dekker i strålende solskinn er for meg bortkasting av tid som kunne vært brukt på f.eks lese til eksamen (på en strand i vansjø). Hva skjedde med mellomtingværet? Jo, det var i dag det. Men da jobbet jeg JO!


Men utspekulert som jeg er, i hvertfall innimellom, så har jeg kommet frem til opptil flere unnskyldninger jeg kan bruke dersom onkel politi skulle stoppe meg og avsløre mitt grove missbruk av pigg på tørr asfalt.


1. Jeg skal i konfirmasjon til helga og skal kjøre over fjellet.

2. Jeg skal på hytta på Beitostølen til 17. mai.

3. Hæ, kjører
jeg på piggdekk? Kjærsten min sa han hadde bytta dem
han?!

4. Jeg er
blakk student og får stipend den 15. Da er det første jeg skal
gjøre å kjøpe
nye dekk.



Disse setningene er altså innøvd med uttale og troverdighet. Og kjørende rundt i min bil sitter jeg, meget fornøyd med meg selv, og tenker at her kan det da aldri i verden falle noen bot ned i mitt fang. Jeg som allerede har ladet unnskyldninger i min verbale hagle.


Alltid beredt blir jeg vinket inn på busslommen ved Tunetekknikkærn onsdag 7 mai av en skapning i uniform. Dette viser seg raskt å være tante politi. Sjarmeringtrikset legges raskt vekk, og byttes ut med en seriøs og alvorlig mine, som igjen raskt ertattes av febrilsk leting og kaldsvetting når forespørsel om vongkort og sertifikat foreligger. Begge deler er noe senere mottatt av polititante som starter en rask inspeksjon av bilen. Shit! Seriøs og alvorlig mine tas på igjen i det hun returnerer mot mitt nedsenkede vindu.
-Skal du ut å reise? spør hun.

Glimrende tenker jeg. Unnskyldning nr 2 kunne aldri falt mer naturlig.

- JA, jeg skal faktisk til hytta på Beitostølen i helga. Det er dèrfor jeg kjører med piggdekk. (Ekstra seriøs uttale og trykk på siste ordet.)

Tante politi ser spørrende på meg for så å titte ned på mine dekker og bekrefter utsagnet mitt.

- Det var ikke det jeg siktet til. Sa hun og pekte så smilende mot mitt baksete.

De som kjenner meg vet at jeg kan ha en tendens til å bo i bilen min og vet hva det innebærer. For de som ikke kjenner meg så var mitt baksete som vanlig fylt med 2 bagger + diverse andre ting en trenger for å overleve. Slik som tøfler, hårføner og en pakke med knekkebrød.


Gratulerer Elin. Du har skutt verbal bom og må løpe strafferunder på Lene V resten av måneden for å dekke boten.


Jeg fikk ikke bot da, heldigvis,men slapp unna med skrekken.

1 kommentar:

Ole Anders Tønsberg sa...

jeg kan bekrefte at det ikke bare er polititanten som har lurt på om du står på reisefot flere ganger.
Du nevnte forresten å nevne at det også alltid ligger minst en tallerken under passasjersete.
Og under ditt eget sete ligger det antakelig fortsatt en plastikkboks for ferdig-sushi :)