Begynner jeg å bli gammel?

Nei, veit du hva! Jeg er da fortsatt pur ung. Bare 22 og et halvt og 2 mnd akkurat i dag...

Men det er helt tydelig at alderen begynner å hente meg igjen, i følge en bekjent av meg.



"Begynner å dra på åra ja.. Du er jo gammel.. Hehe, Jeg er jo ung og har fremtiden for mine føtter;)"



Dette kommer fra en person som befinner seg i sitt 21. leveår. Jeg må da konstatere at jeg er bare 22(og et halv og 2 mnd akkurat i dag). Svaret jeg får da er:



"Ok, da er du ikke så gammel som jeg trodde da."



Som du trodde... i hellskåtan trudde du da? (Jeg må finne meg et speil og konstatere at jeg ser ut som JEG trodde, uten rynker, grå hår og missfargede tenner. Ingen åreknuter, synlige blodårer på hendene og om jeg må si det selv så har jeg heller ikke hengepupper slik de som er gamle pleier å ha.)

Som du TRODDE?? Jeg måtte jo spørre. Hvor gammel trodde du egentlig jeg var da?



"Man skal ikke si alderen til en dame vettu.."



DAME. Dust. Jeg er ikke dame. Som Britney Spears sa det i sin sang: "Im not a girl, not yet a woman" Kjenner meg igjen der. Jeg veit jammen ikke hvilken tittulering jeg foretrekker. Det må da i tilfelle bli frøken. Frøken Johannessen. Ja, liker det definitivt bedre enn den DAMEN der.



Men jeg er jo ikke gammel da. Jeg har jo knapt startet på min 2. femtedel av 100 år. Jeg har levd lenge nok til å ha opplevd mye, men lite nok til å skulle oppleve ufattelig mye mer. Det er en bra tanke!



Så til deg, du som brakte meg opp i dette eksistensielle spørsmålet. Du burde ikke si noen ting. Du har ikke en gang fylt 21 år og har ikke nok livserfaring til å kunne uttale deg! ;)



Gammel? Jeg?

Nei, langt derifra. Jeg fyller meg selv med alder og erfaring fra dag èn til nå. Fortid og fremtid. Hverken mer eller mindre. Er du eldre enn deg selv kanskje?