Rim for frustrerte Kvinnfolk

Med knekk i beina og ryggsekk skulle jenta ut å rote seg vekk
Ho var ikke veik, men ganske ven, ja rett og slett formelig pen.
På landevei for hun med mot og vett, og stien hun fulgte var ganske lett
Med lukten av lykke de siste mil endte hun opp med et glisende smil
Da hun etter en stund havnet i vannet med en dritlekker kar fra ”litt ut på landet”
Karen smilte tilbake og sa, jeg elsker deg beibi, det er deg jeg vil ha!
Dessverre var dette hans siste kvekk, for jenta reagerte med vanntro og skrekk
Å binde seg fast til kuer og fjøs ble alt for meget for slik en tøs

Hun slang på seg sekken og vandret videre, og kom sent om kveld til Øystre Slidre
Rakfisk og Bever stod på menyn, og resten av festen den havnet på byen
Under discokula blank og fin stod mannen hun tenkte at ”han skal bli min”
Hun tok første steget og kvinnet seg opp og gjorde seg klar for litt mannekropp
-Vi tar en ”kjapp en” i min bil! -Æru gæærn? , sa mannen - Jeg er homofil!
Skuffet og brisen vendte jenta nesen mot en annen mann, nei hun var ikke kresen
Er du singel, er du streit og har du jobb? Ja, svarte mannen og frøet var sådd
Følelser blomstret opp rett på stedet og alle som var der de kunne se det
Hun trodde på dette, fakta fa’n, til mannen var utro og hun dro på dan
Mannfolk er pyton og slett ikke lett, min mor sa det alltid og hun hadde rett
En krøsser ikke dritten om dassen står. Da er det bedre å leve under dårlige kår

Hun fortsatte jakten og satt seg på post og snart fikk hun skuddhold, hun var ikke lost
De flørtet og tullet over sms, interessen dalte, han vakke no tess
Men brått ble livet en annen dans, han stod der tilfeldig og han hette Hans
Hans og jenta ble frue og frans, lidenskapen vokste uten stans
Denne historien ender her, den er kort og liten og kanskje litt sær
Men budskapet er her sterkt og veldig. Ekte kjærlighet er ganske tilfeldig