onsdag, november 12

Vakrest...

Ja, denne sangen er kanskje den vakreste sangen jeg vet om. Kan lytte til den gjentakende ganger uten å bli det minste lei. Å kunne dra til det steder bare vi vet om... Ingen gladsang kanskje, men det spiller ingen rolle - fordi den gjør MEG glad. Jeg assossierer den med positive ting og passer meg perfekt slik jeg føler meg om dagen. Glad... veldig glad egentlig, lykkelig .. men litt sliten..

Min søster, Christine, og jeg har sittet ved pianoet på Bekken og sunget og spilt denne sangen i alle mulige varianter.. best er vel den litt følelsesladde jazz-versjonen .. uansett.. vakker sang

Somewhere only we know
I walked across an empty land
I knew the pathway like the back of my hand
I felt the earth beneath my feet
Sat by the river and it made me complete

Oh simple thing where have you gone
I'm getting old and I need something to rely on
So tell me when you're gonna let me in
I'm getting tired and I need somewhere to begin

I came across a fallen tree
I felt the branches of it looking at me
Is this the place we used to love?
Is this the place that I've been dreaming of?

Oh simple thing where have you gone
I'm getting old and I need something to rely on
So tell me when you're gonna let me in
I'm getting tired and I need somewhere to begin

So if you have a minute why don't we go
Talk about it somewhere only we know?
This could be the end of everything
So why don't we go
Somewhere only we know?
Somewhere only we know?

Oh simple thing where have you gone
I'm getting old and I need something to rely on
So tell me when you're gonna let me in
I'm getting tired and I need somewhere to begin

So if you have a minute why don't we go
Talk about it somewhere only we know?
This could be the end of everything
So why don't we go
So why don't we go

This could be the end of everything
So why don't we go
Somewhere only we know?
Somewhere only we know?
Somewhere only we know?

-Keane-

Ingen kommentarer: