Historien om Ralf

Dette er ikke enda en av mine kjærlighetshistorier men en historie jeg ser tilbakepå med smil, latter og en liten følelse av at jeg noen erfaringer i livet som de fleste andre ikke har.

Historien kan dateres tilbake til da jeg var 16 år. Jeg bodde hjemme på Bekken, småbruket jeg er vokst opp på og hadde da som nå sansen for ting som var litt unikt og annerledes.
På den tiden jobbet jeg på Bondegården i Råde hvor jeg var vaffelsteke-general og barnebursdagskonsulent. Som navnet på denne arbeidsplassen tilsier så var dette en gård, og på en gård er det ofte mange dyr. Jeg kan nevne i fleng, kaniner, hamster, høner, kalkuner sauer, hester en utstoppet ku i kafeén og ikke minst gjeng med selskapssyke geiter. Dyr opptrer, på samme måte som mennesker, seksuellt men de bruker ikke prevensjon. Derfor blir det gjerne baby-dyr, lam, kaninunger, føll og geitekillinger. Sistnevne dyr har alltid fasinert meg fordi de er veldig sosiale og ganske så intelligente for ikke å glemme at de er livlige og samtidig gjerne litt full av faan (litt likt meg selv)

På min 16 års dag fikk jeg mye spennende. Det mest banebrytende var kanskje da jeg pakket opp en gave som var tydelig merket "FORSIKTIG" og oppdaget at Tarjei og Martin faktisk hadde gitt meg en Høne i bursdagspresang. Hønen fikk navnet Pernille. Jeg synes ikke at en høne skal bo alene, kjedelig å klukke for seg selv, så jeg tok henne med til bondegården for å omplassere den. Ken, min daværende arbeidsgiver skjønte ikke hvorfor jeg ikke ville beholde den hjemme, den kunne jo være et ypperlig selskap til min hest, Adeila, som jeg hadde hjemme på den tiden. Høne og hest, jeg ser ikke helt det store selskapet, dessuten hadde sikkert hesten trampet ihjel det stakkars fjærkreet før jeg hadde fått sukk for meg, i og med at min hest ikke likte små ting som fløy i beina på den (en haltende nabohund kan bekrefte dette). Så sier Ken, men hva med en geit da, Elin?

Her begynner historien om Ralf. For en geit ville jo være et ypperlig selskapsdyr.. og den var jo så ung at den ikke hadde fått horn (enda)! Så jeg ringte min pappa og ba han hente meg på jobben med Gelenderwagen, det var nemlig en ting jeg skulle hatt med meg hjem som dessverre ikke fikk plass på scooteren min. Pappa kommer, og tro det eller ei (et sted må jeg jo ha galskapen fra) synes han det var en kjempeidé å ha en geitebukk som selskapsdyr til hesten så vi dyttet han in i bilen og kjørt han hjem til sitt nye hjem. Det hører også til historien at dette var på høsten, og dette er brunsttid for geitene så hannene skiller ut en ganske kraftig odør selv før de er kjønnsmodene, særlig når de utsettes for stresset ved å sitte på min fra når han kjører bil. Det lukta stram geitebukklukten satt i bilen i hverfall et par mnd i ettertid.

Vel hjemme fikk vi dyttet inn dyret til hesten slik at de kunne bli bedre kjent. Min mamma, Grethe, var ikke fullt så entusiastisk til denne nye kjeledegga som min far (underdrivelse).. Men ho hadde jo ikke noe ho skulle ha sagt. På tide å velge navn, og det var ingen vanskelig jobb. Bjørn Roseström var jo en farsott på denne tiden... og for de som ikke kan huske sangen Egon skal jeg diktere denne her .. and then it all makes sence.

Egon skulle fylla fem år nästa dag
för han var fyra år
han undrade mycket vad han skulle få i present
han sa till sin far
jag vill ha träskor och nötter och långfil och koben och sågspån och müsli och en kratta

nej sa hans far allt det där du redan har
du har alt utom en gjet,
nei sa også hans mor
du har varit dum
så av meg får du nog lite styk

Egons pappa sa det
du skal få not bettre en en spade
hva sejs om en gjeeeeeet
ha - ha - ha - ha ......
sa Egon og gikk och la sig.

Han drömde en dröm
om hva han skulle få i present
han dröm omträskor och nötter och långfil och koben och sågspån och müsli och en kratta
när han vaknede nesta dag
fikk han en gjet..
som hete RALF!

Ralf bodde under låven. Han hadde løpestreng og fikk etterhvert svææære horn. At geiter har temperament er det ingen tvil om og han og faren min utviklet etterhver noe man kan kalle et anstrengt forhold. Mens jeg hadde det mye morsomt med denne geitebukken. Jeg lærte han å sitte, stå på to, breke på kommando og å hoppe hinder. Naboen min la også sin elsk på denne geitebukken og pleide å låne han med seg ut for å gå på tur, gjerne flere kilometer til andre turgåeres store begeistring. og jeg hadde han gjerne på slep når jeg var ute på ridetur. Jeg har faktisk hatt måneskinnsstunder med denne geita på krakken hans bak låven i bitende kulde, snø og stjerneklar himmel. Savner dette dyret. Ralf var helt klart noe for seg selv! Men etter at jeg flyttet hjemmefra da jeg var 19 ble vi nødt til å omplassere han. Noen Tomb-elever hadde hørt om denne geita og ønsket å gi han bort til en foreleser på landbruksskolen. Det fikk de jo.. den dag i dag vet jeg ikke om han lever, men Ralf endte i hverfall sine dager hos en hyggelig foreleser i husdyrbruk fra Rakkestad.