o, du store by

Helgen har atter en gang hatt Tigerstaden som utgangspunkt. Når jeg tenker etter kan jeg nærmest ikke huske sist gang jeg var i Oslo på privat initiativ. Grunnen til dette enkelt nok at jeg ikke liker Oslo noe særlig. Jeg som ikke en gang har vane med å ha naboer har store tilvenningsproblemer når jeg entrer en storby.

Jeg synes det er forferdelig at jeg faktisk må ta på meg mentale skylapper på den 7 min lange gåturen det er fra Oslo S til lakkegata 3, for elendigheten er det korte avstander i mellom. Dette får meg til å føle meg som en stakkars ømfintlig bonde som synes at alt er så "gæli". Jeg synes faktisk det.

Tiggerene sitter langs fortauene i sine gjennomvåte soveposer og vokter sin kopp som forhåpentligvis vil bringe inn en hundrelapp i løpet av en dag. Mest av alt får jeg lyst til å gi de ferske kneipskiver med smør og brunost. Det at mennesker faktisk ikke har tak over hodet i et velferdsland som norge er for meg helt uforståelig. Jeg mener selv at jeg er relativt nøkternt oppdratt. Jeg har fått alt jeg har trengt og litt mer ved noen anledninger, men som "ny-voksen" ser jeg på meg selv som relativt lite matrialistisk.

Verken nå eller da jeg var yngre hadde jeg behov for å skulle ha det alle andre hadde eller ville ha, måtte det være klær, sykkel, leker eller de guttene jeg valgte å falle for. Digresjon klær, eller rettere sagt sko, i et svakt øyenblikk rett etter min konfirmasjon kjøpte jeg meg en BULA t-skjorte til 800 kr. Men når jeg hadde fått fordøyd hva jeg faktisk hadde gjort endte det med at denne ble aldri brukt fordi plagget ikke på noen måte samsvarte med meg som person. Nok om det, jeg har i hvertfall aldri hatt materialistiske omgivelser rundt meg i min familie, men jeg klarer heller ikke å sette meg inn i og føle en realistisk tilknytning til hvordan det må være å stå helt uten midler. Og hvordan et land med ressurser som Norge ikke klarer å finne løsninger på disse problemene? Ikke at jeg har løsningen jeg heller.. kanskje det ikke bare er jeg som setter på meg de mentale skylappene? Jeg gjør det for at jeg ikke skal ta det for nært innpå meg, og fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal takle det.. føler meg ganske så liten og maktesløs i slike situasjoner.

Oslo er skummelt, men jeg må påstå at snø lettnet stemningen. Utrolig underholdende å se hvordan 30 cm med sekskantede krystalliseringer av vann kan skape et slikt kaos. Kollektivtransporten kollapset, gatene var helt tydelig mindre befolket pga kuldegrader og snøfallet, og de (med fare for å generalisere) mørkhudede slo som en hard kontrast mot denne kritthvite nedbøren. Helgens syn var en av afrikans bakgrunn skøytet mellom snøfonnene med en stil og en fart som ville ha lagt Petter Nordtug jr langt bak i løypa.. Jeg gjør ikke et eksempel på dette fordi jeg er rasistisk, men fordi det er så interessant å observere kulturer "utenfor" deres element. Gutter som trolig løp gjennom ørkenliknende strøk for å komme til skolen sin løper nå i 30 cm snø i Brugata, Oslo, Norway!

Snøen dekker i det minse over brukte sprøytespisser.. så jeg så ingen av disse på denne osloturen i motsetning til forrige gang hvor jeg observerte 3 stk. hvorav jeg var 1 cm fra å tråkke på en av dem. Rart jeg er skeptisk. Jeg er vant til å farte rundt i bekk og skog i Råde, og har utviklet horisonten ved å bosette meg i Halden (hvor det største problemet er late hundeeiere som ikke gidder å plukke opp bikkjemøkka((har vært 1 cm fra å tråkke midt oppi en sånn også)) hmpf..). Elin ser på verden og har meget godt av nye perspektiver.. men ting som blir stort, uoversiktlig og ukontrollerbart er skummelt.. o, store by, o så .... overveldende.