Hest er best..

Eller, hest er i alle fall bedre enn tog. Mer stabilt, til tider raskerer og en hest har av en eller annen grunn ikke så mange tekninske problemer og har heller ikke et utøvende behov for å stoppe ved hver eneste perong på dens ferd.

I løpet av de siste 56 timene har jeg tilbrakt 21,5 av de på et tog, eventuelt på en perong ventende på et tog. Det er mer enn 1/3 av den samlede tiden jeg faktisk har vært borte. Jeg må jo spørre meg selv hvor langt jeg hadde kommet om jeg hadde tilbragt 21,5 timer på et fly. Jeg tror egentlig jeg kunne nådd ethvert land i verden på den tiden, allikevel kom jeg aldri lenger enn til falun på min ferd. Men det har vært en ytters interessant tur.

Det startet med avreise fra Halden på søndags ettermiddag. Det bar av sted til Gøteborg. Vi var et reisefølge på 6 personer. Og alle var relativt lystige og klare for konferanse og alt hva det måtte innebære.. trodde vi. Vel fremme i Gøteborg var det et kaos uten like, tydelig at søndag er en dag mange skal bevege seg fra ett sted til et annet ved hjelp av kollektivtransport, og da særlig tog. En billett fra gøteborg til Hällsberg kostet over 900 kr og det var selvfølgelig bare plasser igjen på 1. klasse. De som kjenner meg, skjønner jo at dette selvfølgelig ikke rammet meg, da jeg var så smart at jeg kjøpte billetter via internett et par dager før avreise så samme turen kostet meg 588kr.. noe som fortsatt er sinnsvakt dyrt. Men dette resluterte da i at jeg ble nødt for å sitte på denne 2 timers (noe som sener ble 3) turen ved siden av en meget eksentrisk mann som luktet litt "konstigt" og som hadde et stort behov for å synge for meg og spille trommer på nedklaffsbordet forran seg.

Dette toget skulle ta i overkant av 2 timer før jeg skulle av og korrespondere men av en eller annen grunn så hadde ikke motoren i dette hurtigtoget kraft til å drive toget fremover ved flere anledninger. Dette førte da til over en times forsinkelse, noe som videre førte til at toget som vi skulle videre med til Hällsberg, dermed ble vi stående ute i 10 minus i 25 minutter i påvente av en buss. Jeg kan videreformidle at veiene i det svenske innlandet er av ca samme kvalitet som veiene i innlandet i norge. Autostrada kan du se lenge etter, prinsippet "å ikke komme ut av en sving før du begynner på en ny" var førende for hele turen som tok nesten 4 timer.. Vi ankom altså Falun og hotellet klokka 01 på natta. Det hele toppet seg for en i reisefølget vårt da hun hadde låst seg inn på hotellrommet sitt og oppdaget at det ikke hadde vært rengjort etter forrige gjest. Heldigvis var mitt rom i orden, og foruten mangel av minibar var standaren helt grei.

Konferansen i seg selv ser jeg ingen grunn til å blogge så mye om her, men det er andre ting fra helgen som er verdt å nevne. Jeg våknet klokka 09.15 på mandag og tok meg litt god tid for jeg var sikker på at frokosten varte til 10. det gjorde den ikke,.. så da var det på med stilongs og votter og ut i snøstormen for å vandre gatelangs i Falun på jakt etter en smörgås eller liknende.. etter en halv time fant jeg endelig et sted jeg kunne spise. Maten der var ikke helt til å rope hurra for, men kaffen jeg fikk, det tror jeg er den beste cappuchinoen jeg har smakt noen gang, så alt i alt var det verdt å misse frokosten.

Resten av dagen gikk med til konferanse og kvelden kom med formell middag i studenenes hus i Falun (forresten et meget sprekt lokale, mye likt samfunnet studentene en gang hadde i Halden) Men maten var ikke noe studentkost.. rekesalat med geiteost i var noe væl sært for min smak, heldigvis fikk vi tradisjonell biff til hovedrett og med litt rødvin til det var kvelden reddet! Det ble ikke akkurat noen fest på samfunnet i Falun, så fort maten var spist og alle taler talet bar det rett hjem på hotellrommet. På vei opp til rommet stoppet jeg i resepsjonen for å få tilgang til det trådløse nettet på hotellet, og takk for det, for en annen stakkars skjebne har fått meg til å trekke på smilebåndet hver gang jeg har tenkt på akkurat det som skjedde da.. Mannen forran meg i køen var verken av norsk eller svensk opprinnelse men kroppsspråket hans var veldig tydelig på at mannen var opprørt..
- I have a problem with my room!!! My bathroom smells like poop, and I can't sleep! Jeg mener, da lukter det ganske så ille av badet ditt hvis resultatet av det er at du faktisk ikke klarer å sove. Og det faktum at en voksen mann valgte å bruke ordet poop gjør jo bare det hele enda mer sørgelig! Slemt av meg å le? Nei, ler jo mest med han, da!

Vel oppe på rommet ble jeg så oppslukt av min fantastiske pc at jeg rent glemte at det kunne vært en god ide å sove litt. mail skulle leses, og så måtte jeg jo sjekke ut både facebook, blogge litt lese nettaviser og benytte meg av msn før trøtten snek seg på... Godt jeg er ung og frisk og klarer meg på 4 timer søvn! I dag rakk jeg faktisk frokosten! det ble standar-hotelfrokost-retten min. rundstykke med bacon, gulost og agurk. Det gir hotell-gefühlen for meg! også ble det enda mer konferering, eller mer prosjektering.. spennende, men alt for omfattende til at jeg skal skrive om det i dette allerede lange blogginnlegget.

klokka 13 var det på tide å komme seg hjemover igjen. Toget kom og vi steg på. Selvfølgelig var alle setene montert i motsatt retining av kjøreretningenl..(noe som skulle vise seg å være gjennomgående for hele dagen) vi stoppet i ludvika hvor vi skulle videre på neste tog. Noe vi ikke skjønte var at toget vårt allerede var der! det var et ettvognstog.. som var lite og gult og blått og luktet brent olje. Hadde det ikke vært for at en tilfeldig person på perongen spurte hvilket tog vi ventet på og etterpå henviste oss til vårt rette transportmiddel hadde vi vel fortsatt stått på perongen inni skauen der! skrangletoget tok 2,5 lange timer på kjipe seter også var det endelig inn på et intercity tog. Noe jeg trodde var litt høyere standar. Vel, ... feil kan man definitivt ta, men man kan også ta veldig feil. Vi havnet i en møkkete shabby vogn... noe jeg ville valgt å sammenlikne med standaren på 3. klasse i filmklassikeren titanic.. brunt, møkkete og simpelt. Og de fantastiske setenaboene svenska järnvegen klarte å velsigne oss med var toppen av kransekaka, eventuelt bånn i bøtta.

Dette var to svenske gutter som hvis de er heldige vil kvalifisere som subb. Disse gutta satt og drakk kontinuerlig fra kristinehamn til Oslo.. og siden fantastiske Signe Navarsete har klart å få igjennom vedtak på stortinget at internasjonale ruten fra stockholm skal stoppe på alle småstasjoner på veien ble dette nesten 4 timer med sørgelig, sørgelig livshistorie.. Det hele toppet seg da vi etter arvika fikk inn tollere med narkohund i vognen som gikk berserk på den ene av de to guttene. Han ble tatt med vekk men kom tilbake etter en stund.. han hadde vel mest sannsynlig til eget bruk og slapp unna med en bot eller noe.. værre med han som satt 6 seter forran oss.. han måtte ha smulget mer.. han ble nemlig bortvist fra toget ved neste stasjon!

Så til klimaks.. klokka 2033 sto vi på fetsund.. og klokka 21 går toget til Halden. Jeg så meg nødt til å måtte begynne å be om mirakler i forhold til å rekke toget vårt.. klokka 2057 stoppet toget på perongen på oslo S. Herregud som heg løp! med en 10-12 kg koffert på slep! Godt at løypa var godt merket, og jaggu rakk vi toget også! Fra å sitte 10 timer på tog til å plutselig begynne å spurte villt fra et punkt til et annet anbefales ikke når man bygger på en forkjølelse.. Men jeg klarte det.. jeg kom meg hjem! klokka 22.58 var jeg hjemme i leiligheten min! Dusj og sofa føltes så evig godt ut det nå! Tilbake til normalen.. hjemme, uten behov for å bruke tog på en stund! YEY!!!