en fjortis på steroider

eller noe i den duren er slik jeg føler meg om dagen. Forvirret som en fjert i en kurvstol virrer jeg rundt mellom te-kopper og brødsmuler på kontoret mitt hvor jeg prøver å få gjort jeg alt jeg skulle, noe som til stadighet eskalere i retning av yttligere arbeid. Tiden som essomedarbeider med rutineskjemaer som skulle følges er helt klar over. Følelsen av å kunne krysse ut faste arbeidsoppgaver ettersom de var gjort er i ettertid noe jeg vil kalle påtvunget frihet. Altså friheten til å si seg ferdig med det som skulle gjøres, gå hjem, og glemme det. Hverdagen nå per i dag utarter seg litt annerledes.

Rutineskjema har blitt byttet ut med en kalender og en evigvarende selvdiktert liste i en skriveblokk som per i dag inneholder 13 sider med arbeidsoppgaver og prosjekter. Jeg har fått gjort unna masse av dem, men for hver oppgave jeg utgjør får jeg på et eller annet merkelig vis inspirasjon til å sette i gang med 2 nye. Jeg er ingen stødig matematiker, men selv jeg klarer å regne på at dette etterhvert bidrar til at listen blir større enn at jeg kan bite over den alene..

Men, missforstå meg rett! Jeg trives utrolig godt i jobben min! For godt kanskje, siden jeg ønsker å utsette meg selv for samme arbeidsbelastning 1,5 år til. Eneste som er frustrerende er at jeg dessverre ikke har kapasitet til å kunne gjøre alt jeg vil. Det er jo ikke et problem å få til alt man vil dersom man ikke vil så mye, men fra mitt ståsted så er ingen utfordring noe jeg frivillig forlater. og da blir jeg tvunget til å prioritere.. ÆSJ, prioriteringer er kanskje enda kjedligere enn planlegging.. jeg vil være spontan og gjøre alt, ALT! men, men.. jeg ser heldigvis mine begrensninger. Får til mye bra da. Og det jeg setter igang gjennomføres. men jeg får jo aldri tid til å løse sudoku lenger.. det er bortprioritert.. og boken "ANKEN" ligger nå i sin 4. uke på nattbordet i sitt "har lyst til å lese, men sovner etter 20 sider" -hjørnet. tidsrom for denne aktivitet: mellom klokken 01.00 og 03.00 på natten dersom naboen holder meg våken, eller søvnen ikke har rukket å gripe om meg enda. Vel, prioriterte å blogge litt nå, fordi det kan jeg se tilbake på når jeg får fritid og minnes den hektiske men utrolige hverdagen jeg hadde da jeg jobber som studentleder på høgskolen i Østfold våren 2009!

og, jo.. fjortis.. litt fjortis! Men morro det også! Det barnlige i meg spretter til stadighet frem.. og ting jeg nesten hadde glemt hvordan man gjør tas frem og børstes støv av.. f.eks snøballkasting! La inn en skikkelig fulltreffer i stad.. gamle kunster er heldigvis ikke glemt! Andre kunster er også forsøkt satt i bruk i det siste men.. merker at jeg er litt rusten. Catharina påstår her at jeg er "from som et lam". synes at dette var et utsagn jeg ikke klarer å identifisere meg helt med... men .... mitt forsøk på å være krass i går funket helt klart ikke.. og resultatet av det ble tap i quizen.. mulig jeg må "bitche" meg opp litt som Catharina sier.. eventuelt så får jeg ta med henne neste gang, slik at hun kan gjøre jobben for meg!