Supertorsdag!

Å hva livet plutselig är herligt!

Ikke bare er det lys i enden av tunellen, men det er jaggu belysning i tunellen også! Jeg ser nok ikke enden på tunellen før etter eksamen på mandag, og helt ute av den er jeg nok ikke før etter 12 juni, for da skal jeg jaggu meg ha en uke mer ferie. Men allikavæl er jeg tilbake i 5gir igjen! Utrolig hvor mye den mentale innstillingen har å si..

I dag er det altså himmelspretten. Om jeg ikke husker helg gæli er dette dagen kristus spratt opp til himmelen etter å ha vandret litt rundt etter å ha stått opp fra de døde? eller er det helt gæli? I så fall er det ikke ment som en form for blasfemi, bare ren, skjær uviten. Kan jo ikke vite alt heller!

Jeg har tatt meg en tur på jobbe i dag, fordi jeg innser at morgendagen må gå med til eksamenslesing før jeg skal avgårde og planlegge de fantastiske landsstevnet jeg skal være med å arrangere til neste år. Jeg gleder meg supermasse! EN annen ting! Jeg får den nye sykkelen min til onsdagen! En superkul, rosa, diamant terrengsykkel som jeg skal kose meg vansinnigt og vilt med! Jeg har etter 1,5 år gitt opp å få tilbake min gamle sykkel, men det er kanskje like greit da jeg tror fremkomstkomforten til min nye tohjuling er langt bedre enn på den gamle som må være typ ..ja, hvor gammel var jeg når jeg gikk i 9.klasse? 13? .. den er i allefall ca 10 år gammel og ikke akkurat laget for treningsglede!

Merkelig hvordan energi kan forsvinne for så å komme tilbake på denne måten. Jeg er faktisk så gira at jeg har røde roser i kinna, og har bare lyst til å løpe! Ikke feil, i hverfall ikke med tanke på all energi jeg kommer til å ha behov for for at jeg skal få kommet meg gjennom alle notater og sider før eksamen. Men jeg har lovet meg selv at dette går bra, og jeg står jo alltid for det jeg lover! I fare for at det kan oppfattes som platt, glad klisje sier jeg whoop, whoop!