tirsdag, mai 18

Hur blir det så?


Det vet man vel aldri? 

Kan jo ikke forutse, men greit er kanskje det også. Hadde vært slitsomt å hele tiden visst alt. Men noen ting er det alltid kjekt i vite, har jeg en jobb, har familien min det bra, har jeg kontroll? Sistnevnte er en ting jeg stadig tror jeg har, men som jeg kanskje ikke har allikevel. Kontroll er alltid motsigende. Når du tror du har kontroll har du det ikke, men når du ikke tror du har kontroll ordner det seg på kontrollerte vis allikevel? Personlig tror jeg at jeg klarer meg best med en mellomting. Pulserende som jeg er mottas utfordringer med åpne armer. Men jeg lurer noen ganger på om jeg er litt for åpen. Tar jeg på meg, innover meg, utovermeg ting jeg egentlig ikke har forutsetninger for å beherske? Tja, nei, i grenseløs ånd velger jeg å ekskludere akkurat det. Intet er for meget, og alt skjer for en grunn... JA, det gjør det. Dette bidrar til at man hele tiden lærer.. Og jeg liker jo det! School of life.

men seriøst, jeg trenger en jobb jeg. JAja, det får være prioritet. stipend holder ikke til min levestandar.. får jeg ikke jobb  må jeg flytte hjem.. da sier jeg FML; men det skjer ikke, har aldri skjedd før! Trur det ordner seg jeg!

Tittei liksom! Ja, hvorfor ikke!

Ingen kommentarer: